Oscar Braadlie

Jeg har vært sykehus- og institusjonsprest i 40 år, 33 av dem ved Blakstad Sykehus og Klinikk for Psykisk Helse og Rus i Vestre Viken Helseforetak, og nylig ble jeg pensjonist. I alle disse årene har jeg som sjelesørger og prest samtalt og blitt kjent med mange mennesker. Det har vært enkeltpersoner med psykisk lidelse eller i en livskrise, samt pårørende og familier.

I tillegg til utdanningen som prest, har jeg en pastoralklinisk utdanning (tilsvarende master i sjelesorg etter dagens ordning). Jeg har også lang erfaring som veileder for personale i forhold til arbeidssituasjon og etiske problemstillinger. Som sykehusprest har det også vært viktig å ha mottatt psykoterapiveiledning og fått mulighet til å gå i egenterapi.

Sjelesorgsamtaler ser jeg på som et samarbeid mellom den som kommer til samtaler og meg som sjelesørger og prest. Den som ber om samtaler er selv eksperten på eget liv og hvordan det oppleves, og sammen kan vi gå inn i følelser, tanker og spørsmål som har med ens liv å gjøre. I en sjelesorgsamtale vil det alltid være rom for alle slags spørsmål om livet, tro og tanker om hva som gir livet mening. Da er det viktig for sjelesørgeren å være fleksibel med tanke på hvordan man tilnærmer seg det som tas opp i samtalen. Den bør oppleves å være i samsvar med de behov som kommer opp.